Det er noe med et godt perspektiv. Når en kan oppleve å se mer enn det som egentlig er der. Perspektivet kan oppleves forskjellig fra person til person, selv når «motivet» er i utganspunktet likt. Noen ganger kan perspektivet minne oss på noe. Det vekker kanskje noe som har vært glemt eller fortrengt. Slik kan det både være på godt og vondt. Men i utgangspunktet så ser vi det samme. Det kan være noe arkitektonisk som dukker opp i bybilde, det kan være noen elementer i naturen som gir en spesiell dybde når vi ser det. Det kan også være et design på en plakat, nettside, bilde og andre ting. Dersom designeren har tenkt på perspektivet, har elementene klart å skape en god dybde og kanskje vekke litt engasjement i oss.
Perspektiv som engasjerer
Perspektiv i design er litt det samme som vi finner ute i naturen. Vi skaper grafikk med dybde, et design som «fanger» oppmerksomhet og gir noe dimensjon. Det forteller oss om hvor ting er i forhold til hverandre og om det har en ende eller er endeløst.
Noe av det som er mest interessant med perspektiv både fysisk og med følelser er hvor lett det er å la blikke hvile og «forsvinne» litt bort fra de vanlige tankene et øyeblikk. Det jeg tror, er at det må være følelsen av å se noe som er nær men allikevel føles det så langt unna. Øynene, følelsene og tankene trekkes ut mot noe.. men det er ikke noe fast eller konkret og derfor så soner vi ut litt. Det kan være en deilig følelse; håpet, lengsel, eller bare freden. Det er noe spesielt med vann, horisont og fjell som lager slike endeløse perspektiv. Det er liksom alltid noe lenger bak, ett nytt lag. Et håp, noe som ikke har skjedd kanskje. Det er slik med perspektiv, det lar oss bli engasjerte.
